Den 6. februar dro vi ut til Brynekunstforening for å se utstillingen Anonymia av Signe Christine Urdal og LivRunesdatter.” Temaet for utstillingen var Hiv og Aids. De som er Hiv-positive har et svekket immunforsvar noe som gjør dem svært sårbare ovenfor vanlige sykdommer. Fordi sykdommen blir smittet via blod, spytt og omgang, har de blitt stigmatisert og sett på som skitne. Derfor tørr ikke de som lever med sykdommen å stå ut for allmennheten. Dette synes jeg forferdelig å høre på. Deres måte å framstille et sånt alvorlig tema var spesielt. Isteden for å høre på dokumentasjoner om hva Hiv er, fikk vi heller høre og oppleve hvordan det er å leve med en slik sykdom. Det ble mer levendegjort enn det vi for høre gjennom vitenskapelige forsking.
Jeg syns at turen var kjekk og ikke minst interessant. Jeg
fikk innsikt i hvordan folk som lever med Aids, må gjemme seg i frykt for å bli
stigmatisert av alle oss andre. De fleste i dag vet hvordan en blir Hiv
smittet, men få av oss vet hvordan det er å leve med denne uhelbredelige
sykdommen. Lydopptakene av de som er Hiv-positiv gjordet sterkt inntrykk på
meg. De gav meg et glimt i hvordan der er å leve med sykdommen. Hvordan det kan
ødelegge livskvaliteten hos et menneske. Et menneske som fortjener å bli hørt
og forstått like mye som oss andre som ikke er Hiv-smittet. Denne turen var til stor ettertanke.
Bildene
De to øverste bildene tok jeg i
elementet ”Midt i blant oss.” Her syns jeg vinduene skapte et element til.
Sprossevinduene gav et lite inntrykk av å være fanget. Linjene i vinduene
skaper et slags fengsel. Lyset som skinner igjennom gir en slags inntrykk av
verden utenfor og samtidig håp.
Disse bildene er tatt med lav
eksponering, det nederste er tatt med -2 i eksponering. Bildet ble veldig
mørkt, men vinduene kommer tydeligere fram, som en kontur. Lyset kom også
tydeligere fram, enn med vanlig eksponering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar